eksamensuke og valg

Ææh, forberedelse til eksamen i morgen. JEG VIL IKKE

Regner med at det går bra, såklart, men altså.. motivasjon hallo. Lei av å lese at alle rundt meg har sommerferie. *_* I alle fall, uka blir noe sånn:

Mandag: Forberedelse til eksamen, rydde hybelen
Tirsdag: Hjemmedag, lese litt til eksamen, kanskje rydde litt til, dra i stallen
Onsdag: EKSAMEN! Etter eksamen drar jeg hjem til øya, gidder ikke sitte å være glad for at jeg er ferdig på en rotete hybel :J
Torsdag: Jeg og pappa drar til Stokmarknes og vasker/rydder. Jeg skal også på sykehuset klokka tolv.
Fredag: Liten avslutning på skolen, SOMMERFERIE! <3 vi gjør oss ferdige med vaskinga og drar hjem.

..Fredag, kom fort!

ANYGAY. Har jo vært i Bodø, og der fikk jeg et slags ”tilbud” som jeg ble veldig usikker på. Jeg hater egentlig å skrive slike ting som dette ”så åpent”, men det er jo altså pga spiseforstyrrelsene jeg er i Bodø nå og da. JADA, jeg har spiseforstyrrelser, men jeg er et ganske OK menneske likevel, altså. 8D I alle fall, ”tilbudet” var en plass på Capio (www.capioanoreksisenter.no) i Fredrikstad. Jeg har ikke fått plass ennå, men jeg fikk høre at hvis jeg bestemte meg , så skulle de få meg inn. Det er her jeg er så sykt usikker. Må liksom ta en avgjørelse ganske fort og..

Saken er at i Oktober eller noe sånt, utvides avdelinga for spiseforstyrrelser på sykehuset i Bodø, og etter det vil det ikke bli anledning å søke til Capio mer. Veldig synd,for selv om jeg ikke har vært der selv, har jeg hørt utrolig mye positivt om stedet. Så, jeg veit at jeg burde være takknemlig som får tilbudet. MEN JEG HAR IKKE TID JO :( Jeg skal jo gå skole, bli ferdig med videregående, få studiekompetanse. Det er liksom planen min. En innleggelse på 2-3 måneder passer overhodet ikke inn der, og jeg har så lite lyst til friår at det er sykt.. Jeg vil bli ferdig med vgs, så jeg kan konsentrere meg om å virkelig gjøre ting jeg vil. 8) Føler at det å ikke være ferdig ennå, hindrer meg i mye. Jeg sparer penger, jeg vil reise, men er akkurat som om jeg ikke syns jeg kan gjøre sånt før jeg er ferdig. Jeg skal til Japan, og har sett på språkskoler i Kina, Singapore, Sydney og USA, det er så mye jeg vil! Det er akkurat som VGS ligger som en stor vegg mellom meg og reisene jeg vil legge ut på, og legger lokk på alle planer.KJEDELIG.

…Så, jeg veit ikke. Jeg har i alle fall ikke lyst til å bli ”peisa” inn på et sykehus, det er i alle fall sikkert. SÅ HVA SKAL JEG GJØRE??? Tilbudet kom så brått på i tillegg, jeg visste ingenting før jeg plutselig fikk høre at jeg kunne søke og ville få plass. What. Aller helst vil jeg bare knipse med fingrene også er jeg frisk, men ting funker jo irriterende nok ikke sånn. Jeg har det bra, jeg har alt jeg trenger, flotte venner og familie, får anledning til å holde på med dyr og andre ting jeg liker, så denne sykdommen min er nesten omtrent som et plagsomt anheng som henger på meg og ler av meg når ting går litt skeis. Jeg bestemte meg for lenge siden at jeg ikke ville bruke unødvendig energi på å sitte og gjøre ting verre enn de er, så greit nok, jeg blir sliten, jeg blir fort frustrert, jeg har humørsvigninger og diverse andre ”ymse” bivirkninger som jeg vet kommer av spiseforstyrrelsen, men jeg har det BRA. Det gjelder å fokusere på de små gledene i livet; sol ute, stallen, katten min når hun er hyper, sommerferie snart. Alt sånt. Jeg nekter å dra meg selv lenger ned i søla. ”Jeg velger å leve”, for å rappe en boktittel til å beskrive det jeg prøver å få fram :J

HAHA, nå har jeg bablet igjen. Er egentlig jævlig lite komfortabel med å skrive sånne ting, men jeg har sett verre blogger enn dette, for å si det sånn. POENGET var jo egentlig bare at jeg er usikker på hva jeg skal gjøre, det frister lite å sitte borte i Fredrikstad i tre måneder uten mulighet til.. noe. Ingen skole, ingen i nærheten, ingen stall å dra i (!).. det høres kjipt ut i mitt hode, men jeg dømmer såklart ut fra at oppholdet vil ”ødelegge” alle planene mine for det neste året. JEG VIL BLI FERDIG MED ALT, så jeg kan reise og oppdage verden med god samvittighet og uten å tenke på at jeg har et år igjen på fuckings videregående. -_- Jeg har fått høre at ”skolen ligger der jo om et år og”, og såklart gjør den det (med mindre den brenner ned), men det er viktig for meg å bli ferdig så fort som mulig. Sikkert fordi jeg allerede er et år ”forsinket”, og det føles dritt. Jeg er vel egentlig mest redd for å være 25 uten noe som helst utdanning og ikke han noe liv. :J

LIVET ER KOMPLISERT, GITT!

Skjønner egentlig ikke at jeg gadd skrive alt dette, kommer sikkert til å slette dette innlegget uansett